Till Halbach

We present recommendations and checklists for enhancing the accessibility of browser cookie banners, based on user testing and survey feedback. The study identifies several key challenges, such as lack of clarity, information overload, and manipulative design. We propose solutions, such as standardized language use, simpler interfaces, and preset browser choices to improve both technical and cognitive accessibility. While the study focuses particularly on the needs of people with disabilities, it effectively aims to enable all users to make informed decisions about their privacy online.

I prosjektet Hvordan påvirker digital svindel og lav digital kompetanse eldres mentale helse? støttet av DAM-stiftelsen har vi gjennomført en spørreundersøkelse med 1383 deltakere i alderen 63 år til 99 år med en gjennomsnittsalder på 76 år. Deltakerne er rekruttert av Pensjonistforbundet. I denne rapporten presenterer vi hovedfunnene fra undersøkelsen. Dette er hovedfunnene. * 1 av 4 (25%) har selv opplevd svindel. For noen førte svindelen til et økonomisk tap, stenging av konti, bytte av betalingskort, og en mental belastning. For andre fikk svindelhendelsen ikke slike konsekvenser – de kontaktet sin bank eller kortselskap og fikk sperrer kortet, eller de stanset å gi fra seg informasjon før svindleren hadde nok til å misbruke informasjonen. * 54% svarer at de er redde for digital svindel og at de derfor er mindre aktive digitalt. Legger vi til de som svarer litt redde, 40% er andelen 94% Frykt for digital svindel har en negativ påvirkning på digital deltakelse. * 8% forteller at de har opplevd ID-tyveri. For denne type svindel er tallet lavest for de yngste eldre og høyest for de eldste. * 9% forteller at de har opplevd kortsvindel. For denne type svindel er tallet høyest for de yngste eldre og lavest for de eldste av deltakerne i undersøkelsen har 49% høy digital kompetanse, 34% middels og 17% lav digital kompetanse. Det er deltakerne selv som har vurdert sin digitale kompetanse. * Det er ingen forskjell når det gjelder hvilken digital kompetanse en har og om en har opplevd å bli svindlet, men de med høy digital kompetanse er i noe større grad villig til å fortelle andre om sine svindelhendelser. * 69% av de med høy digital kompetanse svarer: «det at svindel kan skje gjør meg redd. Jeg er derfor klart mindre aktiv digitalt enn jeg kunne ha vært.» Vi har delt deltakerne inn i disse fem aldersgruppene: unge eldre 63-69 år, 70-74 år, 75-79 år, 80-84 år og 85 år eller eldre. Alle aldersgruppene har samme andel, 25% opplevd svindel, Det bør her legges til at de yngre eldre er mer digitalt aktive enn de eldste og har høyere digital kompetanse. Vi antar derfor at de yngre har bedre kunnskap om svindel enn de eldre, men på grunn av høyere digital aktivitet er det sannsynlig at de oftere utsettes for svindelforsøk. Hvor mange vil fortelle om egne svindelopplevelser? * Det er 71% som svarer at det vil de gjøre. Det er 1 av 4 som selv har opplevd svindel. Av de som selv har opplevd svindel svarer 77% prosent ja på dette spørsmålet. Det er bra at dette tallet er høyt. Det fordi det å lære av andres erfaringer er viktig. * På spørsmålet: Hvis du har avverget et svindelforsøk, ikke blitt lurt, hva gjør det med deg? svarer 47% Jeg blir stolt, tryggere på meg selv og føler mestring. * frykt for svindel og egne svindelopplevelser påvirker den mentale hendelsen negativt. Det er ikke nødvendigvis en direkte sammenheng, men både det at en høy andel som svarer at de tenker på svindelhendelser og at det tar tid å legge svindelhendelser bak seg, og at svindelhendelser fører til at en føler seg trist og nedtrykt er uttrykk for dette. Anbefalinger fra eldre * Mange nevner at når noe skjer det er viktig å raskt kontakte banken eller kortselskapet, og «Bank og tjenesteleverandør bør ta et større ansvar».

Cookie consent banners, essential for compliance with regulations like GDPR, often present significant accessibility barriers for users with varying abilities. This chapter explores the technical and cognitive challenges associated with these banners, drawing on a thorough literature review and expert evaluations of prominent Norwegian websites. The study identifies key issues such as incorrect semantic coding, inadequate color contrast, and poor keyboard navigation, which hinder the accessibility of cookie banners. Additionally, it highlights the lack of explanatory support and error prevention mechanisms, which are crucial for users to make informed decisions about their cookie preferences. The findings reveal that while many banners prioritize text structuring, they often fail to provide the necessary explanations and support for users to understand and manage their cookie settings effectively. This chapter offers a detailed analysis of these challenges and suggests areas for improvement, paving the way for more inclusive and user-friendly cookie consent banners. By addressing these critical issues, the study aims to enhance the overall user experience and ensure that cookie consent banners are accessible to all users, regardless of their abilities.

In the digital economy, criminal activities have increased, making all citizens vulnerable. Financial institutions, internet, and telecom operations are taking steps to stop criminal activity, but it is not possible to protect all customers. Fraud remains a significant problem, particularly affecting elderly citizens. This paper focuses on individuals aged 60 years or older, a group that includes both high and low ICT skill levels. The necessity of being digital and protecting personal data is critical, especially as criminals use advanced social engineering techniques and AI tools, making it difficult to distinguish between legitimate and fraudulent messages. Reports indicate that the elderly are frequently targeted by criminals, with terms like “Olga-fraud” describing financial fraud against older women. Understanding why criminals often succeed when targeting elderly citizens is crucial. This study investigates the human factors affecting susceptibility to phishing by analysing data from two samples: a national sample of individuals aged 60–69 years (Study 1) and a sample of retired individuals aged 63–79 years (Study 2). The research addresses four questions: the predictive value of the cognitive reflection test (CRT), data disclosure test, interpersonal trust, and conformity on experiencing credit card misuse or ID theft. Using binary logistic regression, the study identifies significant predictors of fraud vulnerability. Findings suggest that while CRT is not a significant predictor, data disclosure, interpersonal trust, and conformity are. The studies highlight the importance of personal traits and decision styles in online vulnerability, contributing to our understanding of why elderly citizens are often targeted successfully by criminals.

Prosjektet «Tilgjengelige informasjonskapsler» undersøker universell utforming av cookie-bannere og brukernes oppfatning av disse, med fokus på personer med funksjonsnedsettelser. Vi har gjennomført en litteraturstudie, tekniske og kognitive ekspertevalueringer, brukertester og en spørreundersøkelse for å samle inn data og innsikt. Ekspertevalueringen identifiserte fire hovedfeilkategorier: tilgjengelighetsbarrierer på grunn av feil semantisk koding, barrierer relatert til utilgjengelig fargebruk og kontrast, barrierer relatert til utilgjengelig tekst og skjermtilpasning, og barrierer relatert til utilgjengelig tastaturnavigasjon. Brukerne oppfatter ofte cookie-bannere som et hinder, spesielt for brukere med hjelpemidler, og opplever frustrasjon og forvirring over kompleksiteten. Spørreundersøkelsen viste at brukerne ønsker enklere og mer standardiserte løsninger. Til slutt gir rapporten anbefalinger for tekniske og designmessige forbedringer for å sikre at alle brukere kan gi informert samtykke på en trygg og effektiv måte. Anbefalingene inkluderer standardisering av valgmuligheter, forklaringer og språkbruk, enkel, tydelig og oversiktlig grensesnitt, samt kortfattet tekst.

Studien viser korleis personar med demens i eit ruralt område opplever ulike faktorar som påverkar høve til å ivareta relasjonar og deltaking utanfor heimen. Data frå åtte intervju er oppsummert i fem tema som identifiserer ulike områder med betydning for sjølvstende og kontroll over eige liv: Faktorar som påverka høve til transport og mobilitet (1), høve til disponering av eigen økonomi (2), høve til deltaking på uformelle arena (3), høve til deltaking i yrkes- og samfunnsliv (4) og faktorar som kan fremja høve til sjølvstende og deltaking (5). Funna viser at digitale faktorar set grenser for deltaking; blant anna opplever informantar at komplisert innlogging i nettbank hindrar disponering av eigne pengar og komplisert brukslogikk i sosiale medium vanskeleggjer kommunikasjon med både venner og familie. Slike faktorar kan dermed forsterka konsekvensane av lidinga, og ytterlegare ekskludering kan bli resultatet. Men denne studien gir og grunnlag for å tru at betre tilrettelegging kan gi auka tilgang til ulike samfunnsarena.

This paper presents the findings of a focus group workshop involving a diverse group of stakeholders from private and public sectors, civil societies, and academia discussing methods to measure the costs and effects of implementing Universal Design (UD) in workplace ICT. Two primary themes emerged: organizational and business-centric measurements, and societal measurements with an emphasis on people with impairments. These methods include a case-specific evaluation approach, a competence-and-awareness approach, and a broader societal approach. Based on the findings, we suggest extending strategies for Cost-Benefit Analyses (CBA) of UD in workplace ICT by introducing a practical cost-benefit workflow, promoting enhanced UD awareness, and integrating UD methods into routine practices.

This work describes the development of a novel maturity model for assessing the quality of an organization’s work with universal design of ICT, as well as the model itself. For the proper theoretical foundation, we have reviewed related maturity models and cooperated with organizational representatives and domain experts. To ensure a sufficient empirical foundation, the model will be subject to testing and validation in multiple case studies. For that purpose, the work details a proper validation framework. The holistic development approach resulted in 49 indicators grouped into the six areas: outcomes, assets, processes, competency, culture, and management. Maturity itself has five levels: non-existent, informal, practiced, managed, and optimized. An example implementation as tabular sheets is available.

Vi har undersøkt ulike aspekter knyttet til en plikt til universell utforming av IKT på norske arbeidsplasser. Notatet er et ledd i utredningen av en eventuell pliktinnføring. Vi ser først på hvilke samfunnsgrupper som har ekstra mye å vinne på dette. Vi finner at langt flere står i risikosonen for digital ekskludering fra arbeidslivet enn “personer med nedsatt funksjonsevne". Videre har ny forskning tallfestet hvor stor effekten av universelt utformede webløsninger er også for brukere uten nedsatt funksjonsevne. Deretter diskuteres sammenhenger mellom nedsatt funksjonsevne og arbeid, individuell tilrettelegging, IKT-hjelpemidler, støtteordninger og opplæring, samt digital kompetanse. Områdene henger tett sammen. Det bør synliggjøres anslag for hva tilrettelegging (inkludert personlig assistanse), innkjøp, installasjon, konfigurering og oppgraderinger av IKT-hjelpemidler koster samfunnet og den enkelte, samt relatert rådgivning, veiledning og opplæring. Forventningen er at universell utforming av IKT vil kunne redusere en del av disse kostnadene. Listen over de tekniske systemer med påviste tekniske barrierer og potensielle komplikasjoner viser en stor bredde og dekker hele spekteret av moderne digitale arbeidsplasser. Jobbsøknads- og sikkerhetssystemer bør på grunn av sin sentrale stilling ikke unntas et krav om universell utforming.Oversikten over en rekke tidligere konsekvensanalyser knyttet til innføring av universell utforming på ulike samfunnsområder viser fellesnevneren at den samfunnsøkonomiske gevinsten som regel overstiger kostnadene betydelig. Gjennom den påfølgende diskusjonen av kostnadssiden og nyttesiden kommer vi frem til mange ulike nytte- og kostnadskategorier, og vi ser at mange ulike aktører / grupper vil påvirkes av plikten. Manglende tilgjengelighet og universell utforming av IKT i arbeidslivet har kostnader knyttet til seg som mange tidligere analyser ikke fullt ut tar hensyn til, som frustrasjon og negative helseeffekter. En rekke av disse kostnadene er enten skjult eller per dags dato ikke synliggjort. Sammenligninger av en kravinnføring med et nullalternativ bør derfor ta høyde for så mange av disse kostnadene som mulig. Et sentralt spørsmål er hvordan en plikt til UU på norske arbeidsplasser bør utformes. Med utgangspunkt i forskningen bør plikten omfatte mobile enheter og apper. Den bør formuleres teknologi- og systemagnostisk, sånn at den også tar høyde for nyere teknologier, som KI, XR og roboter, og enda ukjente IKT-løsninger på fremtidens arbeidsplass. Forskning viser at spesielt KI har et stort potensial for å øke tilgjengeligheten til teknologi for personer med funksjonsnedsettelser. Erfaringen fra andre teknologiområder viser at det er nødvendig med tidlig regulering for å sikre at denne utviklingen kommer alle til gode. UU-plikten bør videre utformes slik at offentlig og privat sektor likestilles når det gjelder jobbsøknads- og ansettelsessystemer, og den bør også omfatte autentiseringsprosesser og alle tekniske enheter som er nødvendig for å få adgang. Plikten bør videre også gjelde for IKT-hjelpemidlene som benyttes i jobbsammenheng. NAV Hjelpemiddelsentralen bør stille krav om universell utforming i sine an skaffelsesprosesser. I plikten bør eksplisitt kompatibilitet med IKT-hjelpemidler nevnes, også i forbindelse med oppdateringer / oppgradering av programvare, ikke bare selve installasjonen. Omfanget kan avgrenses til å gjelde de hjelpemidler som distribueres gjennom NAV Hjelpemiddelsentral. Hverken systemer til jobbrelatert informasjonsformidling og opplæring eller utarbeiding av universelt utformet opplæringsmateriale kan unntas et UU-krav. Kravet bør videre utformes slik at en in stans som NAV Hjelpemiddelsentral eller en annen aktør lærer opp foretakenes tekniske avdelinger og bedriftshelsetjeneste i nedsatt funksjonsevne, IKT-hjelpemidler, kompatibilitet og tekniske tilrettelegging. Hjelpemiddelsentralen bør også offentliggjøre og vedlikeholde en lett tilgjengelig oversikt over hvilke type IKT-hjelpemidler som benyttes. Etterlevelse av et UU-krav bør kontrolleres av et styrket UU-tilsyn. En styrking av kapasiteten til Diskrimineringsnemda bør vurderes.

In this work, we propose a novel maturity model that suits the peculiarities of universal design of IT and ICT. The model is simply abbreviated as UDMM. It is domain-agnostic, targets intra-organizational application, and is free to use. Its design is influenced by maturity models in the related areas digital accessibility, usability, user experience, user-centered design, co-design and participatory design, as well as design-thinking. Besides a literature review, also interviews with stakeholders have been employed to gather insight for the model synthesis, and to ensure the model’s proper theoretical foundation. The UDMM is currently undergoing further improvement iterations and will be tested and validated in practice in the future.

Eldre personer med nedsatt syn opplever mer ensomhet enn andre og er mindre digitale. Det å være en del av informasjonssamfunnet gjennom å ha tilgang til og å kunne bruke digitale verktøy har betydning for den enkeltes mulighet for deltakelse i samfunnet. Det gir tilgang til viktig informasjon og muligheter for å benytte digitale tjenester. Det kan gi muligheter til å vedlikeholde eller styrke sosialt nettverk. Man blir bedre rustet til å ta i bruk helse- og velferdsteknologi. Digital kompetanse er viktig for å kunne få tilgang til oppdatert helseinformasjon, noe vi har sett er viktig i en pandemisituasjon, men som også er en forutsetning for å opparbeide helsekompetanse. Tilgang til informasjon er en forutsetning for ytringsfriheten og for å kunne ta del i den offentlige og politisk samtalen på lik linje med andre. Det å ha tilgang til og å kunne bruke smartteknologi åpner for egenmestring og mulighet for å leve frie og selvstendige liv. iStøtet-prosjektene fra 2019-2022 har pekt på at opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter er nødvendig for å forhindre digitalt utenforskap. Et viktig tiltak for å styrke inkludering av eldre personer med nedsatt syn vil derfor være å sikre tilgang til undervisning i grunnleggende digitale ferdigheter. Undervisningen bør starte som en-til-en undervisning og være gratis. Det er viktig med oppfølging i etterkant av opplæring, både for å friske opp kunnskap og for å identifisere årsaker til digitale barrierer. Digitale barrierer kan oppstå på grunn av oppdateringer og mangelfull universell utforming. Prosjektet har avdekket en rekke barrierer som hindrer personer med nedsatt syn i lære seg ny teknologi, spesielt å kunne bruke dagens smartteknologiske løsninger. Videre har prosjektene synliggjort tiltak som kan ytterligere styrke opplæringen.

I denne rapporten har vi analysert data fra Norges Blindeforbunds spørreundersøkelse om levekår for blinde og svaksynte personer i Norge i 2023, det såkalte Synslikestillingsbarometeret. Analysen er avgrenset til temaene digital kompetanse, arbeid, samt digitale produkter og tjenester. Når gjelder utfordringsbildet bekrefter Barometeret tidligere forskning i stor grad. Samtidig leverer det oppdaterte tall som gjenspeiler status i samfunnet i dag. Viktige nye innsikter er disse: (1) Flere enn 1 av 3 føler seg begrenset i bevegelsesfriheten på grunn av utfordringer med digitale rute- og billettsystemer. (2) Nesten 2 av 3 har vansker med å følge opp barnas barnehage- eller skolegang på grunn av utfordringer med lære- og kommunikasjonsplattformer. (3) Rundt 1 av 5 har ikke IKT-utstyret de trenger i det daglige. Mange av problemstillingene og utfordringene rundt digital kompetanse, IKT-hjelpemidler og manglende universell utforming er dokumentert gjennom mange år. Den enkeltes digitale kompetanse står sentralt for å kunne hanskes med tekniske utfordringer, både i arbeidslivet og utenom, så alle tiltak for å øke den enkeltes kompetanse i form av bedre og tidligere opplæring bør derfor ha høy prioritet. Like viktig er det å fortsette arbeidet for mer teknisk tilgjengelige løsninger, bedre tilgang på teknisk støtte og heving av støttefunksjonenes kompetanse på IKT-hjelpemidler. Et lovpålagt krav om universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet forventes til å ha en betydelig positiv effekt for arbeidsdeltakelsen til synshemmede, personer med nedsatt funksjonsevne generelt og enhver arbeidstaker. Det er fortsatt behov for mer kunnskap om effektene av universell utforming i IT- og IKT-systemer, både i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Studiene som kan påvise en sammenheng mellom teknologiske barrierer og mangel på universell utforming bør bli bedre kjent blant offentlige utvalg og myndigheter. Det bør også arbeides med hvordan man kan øke kompetanse på universell utforming blant utviklere, innkjøpere, ledere og aktører som tildeler midler til forskning, utvikling og innovasjon. Det er vanskelig å si noe sikkert om situasjonen på de enkelte områdene har endret seg ettersom tidligere studier har ulike utvalg og formuleringer. Inntrykket er at situasjonen på de tre hovedområdene for vår rapport ikke ser ut til å ha bedret seg nevneverdig det siste tiåret. Ved å gjenta barometer-undersøkelsen regelmessig vil man kunne følge utviklingen på en mye bedre måte. I analysen har vi videre identifisert enkelte begrensninger av Synslikestillingsbarometeret og kommet med forbedringsforslag.

Accessible and readable contrast of text and graphical elements is a key requirement of the universal design of digital interfaces for people with and without disabilities. Many manual and automatic tools have been developed to help designers and developers measure color contrasts, but these tools are limited when it comes to assessing the contrast of three or more colors, the contrast of non-textual elements, as introduced by the Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.1, and contrasts for people with visual deficiencies, including Color Vision Deficiencies (CVDs). This paper proposes an open-source, worldwide accessible, and universally designed web-based tool called Multi-Color Contrast Checker (M3C). Our tool provides three novel main functions: (1) A multi-color contrast checker that assesses two or more colors according to their compliance with WCAG 2.1. (2) A color contrast example area that visualizes the effects of the chosen colors on concrete visual example elements typically found in digital interfaces. (3) A CVD simulator for three common types of CVDs. The tool has been assessed for correctness, accessibility, and user experience in both expert and user evaluations, which have confirmed the tool’s usefulness in increasing awareness and knowledge of good color contrasts.

Augmented Reality (AR), together with other technologies collectively referred to as eXtended Reality (XR), can offer opportunities in education for experiential learning and the visualization of abstract concepts. However, there is a lack of universal design and significant challenges for students with disabilities. This paper presents a case study of AR technology used in Norwegian schools to identify inhibitors and facilitators for the inclusive use of AR in education. We let students with and without visual and cognitive disabilities try out an AR app for books. The AR app would superimpose virtual 3D models and videos on the books similar to a pop-up book. Interviews with educators and a focus group session with developers identified opportunities, benefits, user expectations, best practices, challenges, common pitfalls, and recommendations and concrete measures to address said challenges and pitfalls. Our study emphasizes the lack of support for assistive technologies, the over-emphasis on visual stimuli that can be hindering for students with visual disabilities, the significant demand of AR on cognitive capabilities, which might be challenging for students with cognitive disabilities, and the lack of awareness of and access to guidelines and best practices among developers. We suggest enabling compatibility with assistive technologies, increased multi-modality that engages hearing and touch, and increased usage of visual explanations and elements like symbols and icons. In addition, we suggest collecting, organizing, and promoting existing and new guidelines for the universal design of both XR and AR. We argue that many of our findings for AR are relevant to other technologies gathered under the umbrella of XR, including Mixed Reality (MR) and Virtual Reality (VR).

This work investigates how co-creation workshops, in which user journeys and personas are developed jointly with workshop participants, can be made as inclusive as possible for a wide range of participants and thus personas and journeys. The discussion is based on five recent research projects with 28 workshops in total and more than 78 participants, resulting in 31 user journeys and 25 personas. The lessons learned have been summarized as best-practice recommendations for the implementation of inclusive persona work and journey mapping. It is shown that both physical and virtual journey mapping workshops may result in a great diversity of personas and variety of journeys, provided that the participants are highly diverse, that universally designed tools and aids are used, and that inclusive techniques and protocols are followed.

I denne studien har vi samlet erfaringer som fem personer med synsnedsettelse (svaksynte og blinde) har gjort som arbeidssøkere og senere arbeidstakere. I tillegg er representanter fra deres arbeidsgivere intervjuet. Målet med undersøkelsen var å undersøke i hvilken grad teknologi skaper muligheter og/eller barrierer for personer med nedsatt syn. Selv om fokuset vårt har først og fremst vært på teknologi, belyser vi også relaterte tema som opplæring, støtteordninger, holdninger og arbeidsgiversiden. Samtalene med informantene viser at informasjons- og kommunikasjonsteknologi er ganske essensielt for deltagelse i dagens arbeidsliv, og teknologien kan også gjøre også arbeidshverdagen lettere. Samtidig bringer den med seg ulike tekniske utfordrin-ger. Dette skyldes delvis at tekniske systemer som fag- og kontorsystemer ikke er universelt utformet, delvis at løsningene ikke er testet godt nok med tekniske hjelpemid-ler, og delvis at hjelpemidlene ikke fungerer bra nok. Studien styrker funnene fra vår tidligere forskning (Fuglerud et al. 2021). Problemstillin-ger rundt opplæringen som ofte ikke er universelt utformet og at IT-avdelinger i mange tilfeller har for liten kompetanse på tekniske hjelpemidler gjentas derfor ikke her. I tillegg til tidligere funn, har studien kommet frem til en rekke nye innsikter og gir anbefalinger basert på disse lenger nede. Det grunnleggende budskapet er at det dessverre er et stykke frem til et arbeidsmarked med like muligheter for alle, men det finnes en rekke punkter som kan og bør endres for å forbedre kårene til arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Anbefalingene er rettet mot virksomhetene, etatene og myndighetene. Vi anser det viktigste kravet å være at universell utforming av IKT og digital inkludering bør gjelde arbeidslivet.

This work sheds light on the experiences of hearing-impaired individuals with communication and assistive technology nowadays, primarily for the contact with public entities, including the health sector. We used an online survey and 12 in-depth interviews to collect statistics and narratives and analyzed the answers. Our findings draw a picture of technology as an enabler and life-saver with a number of weaknesses, both technical and non-technical. Areas of improvement include the universal design of technical solutions, user journeys for users of assistive technology, technical installation and setup of public and private infrastructure, instructional and educational training, and others.

In this study, we have acquired the experiences of five individuals with visual impairments as job seekers and employees. Our focus has been on technology, but we have also shed light upon topics such as training, technical support, aid schemes, attitudes, and the employer-employee relationship. The interviews with our informants show that being able to use ICT is vital for participation in the workforce. At the same time, technologies introduce a number of technical and related challenges. One of the most important measures to remedy these challenges and achieve a higher degree of digital inclusion in the working life, would be to amend the Norwegian legislation, such that it no longer exempts the labor market from the requirement on universal design of ICT.

Gruppen av individer med nedsatt hørsel er like mangfoldige som resten av befolkningen, og dette speiles i ulike behov, preferanser og ønsker på det tekniske plan og andre områder. Gjennom fortellingene til 12 personer med nedsatt hørsel har vi fått et unikt innsyn i opplevelsene disse personer har hver dag i møtet med blant annet helsevesen, det offentlige og samfunnet forøvrig, og i henhold til mulighetene og begrensningene som ligger i kommunikasjonsteknologi og tekniske hjelpemidler. Helhetsbildet som tegnes er sammensatt og består av ulike positive og negative opplevelser. Teknologien inntar rollen som en “muliggjører” med svakheter. På den ene siden etablerer den, i form av tekniske hjelpemidler, i de fleste tilfeller en grei eller god hørselsfunksjon og muliggjør dermed til en viss grad at hørselshemmede kan delta i samfunnet. På den andre side introduserer bruk av teknologien en rekke utfordringer hva gjelder samspill med andre tekniske løsninger, spredning av informasjon om hvilke muligheter som finnes, organisering av hjelpetilbudet, korrekt installasjon og tilpasning til den enkeltes behov, preferanser og ønsker, opplæring av brukere, pårørende og andre, samt støtte / support i tilfellet tekniske problemer. Mange av aspektene som kom frem i samtalene er kjent fra før og gjennom annen forskning og bekrefter dermed denne kunnskapen. Den foreliggende studien nyanserer bildet videre med nye innsikter hva gjelder effekten av møte- og samtaleverktøy for denne brukergruppen, især fordelene med bilde og video, samt eksterne mikrofoner og medieopptak. Et annet viktig bidrag er at studien betrakter teknologien i et større perspektiv og relaterer den til andre tverrfaglige områder, som tilpasning, opplæring og teknisk hjelp.

Gruppen av individer med nedsatt hørsel er like mangfoldige som resten av befolkningen, og dette speiles i ulike behov, preferanser og ønsker på det tekniske plan og andre områder. Gjennom undersøkelsen har vi fått et unikt innsyn i opplevelsene individer med nedsatt syn har hver dag i møtet med blant annet helsevesen, det offentlige og samfunnet forøvrig, og i henhold til mulighetene og begrensningene som ligger i kommunikasjonsteknologi og tekniske hjelpemidler. Helhetsbildet som tegnes er sammensatt og består av en mengde ulike positive og negative opplevelser. Teknologien inntar rollen som en “muliggjører” med svakheter. På den ene siden etablerer den, i form av tekniske hjelpemidler, i de fleste tilfeller en grei eller god hørselsfunksjon og muliggjør dermed til en viss grad at hørselshemmede kan delta i samfunnet. På den andre side introduserer bruk av teknologien en rekke utfordringer hva gjelder teknologiske begrensninger, informasjon om mulighetene, samspill med andre tekniske løsninger, organisering av hjelpetilbudet, korrekt installasjon og tilpasning til den enkeltes behov og preferanser, opplæring, samt støtte / support i tilfellet tekniske problemer. Mange av funnene i denne studien bekrefter kunnskap fra tidligere forskning. Studien nyanserer bildet med en oversikt over behovene og erfaringene til personer med nedsatt hørsel i møtet med det offentlige, og på teknologiens premisser. Studien har frembrakt nye innsikter hva gjelder sammenhengen mellom tekniske, administrative, organisatoriske og andre utfordringer, samspill mellom tekniske hjelpemidler og kommunikasjonsteknologi generelt, samt konsekvenser av Covid 19-pandemien.

This study presents new insights regarding users’ experiences with the Norwegian Labour and Welfare Administration’s (NAV) online services, as well as a number of recommendations for giving feedback to public websites. The answers to an online survey among NAV’s users with impairments and chronic conditions show that a great share of users struggles with a series of challenges, and the majority of users needs help. The most often mentioned causes are matters that are difficult to find or difficult to understand, and that services are experienced as cumbersome and time consuming. Often, it is not straightforward to get assistance either. Accessibility deficits account for a significant share of culprits. Despite these difficulties, however, only a minority actually reports back to the service provider. Here, the most important explanation is that feedback mechanisms are often hard to find, and many users believe that reporting issues is of no use. The answers show further that users have clear expectations towards how online public services should be, and how they should not be. From a user perspective, a feedback mechanism is obviously viewed as an integral part of an online service. The list of things to avoid is most crucial in order to avoid negative feelings at the user's side, and to avoid landmarking negative experiences. Hopefully, this study is a tiny contribution to better feedback mechanisms and more inclusive online public services in the future, that is, with a higher degree of experienced usefulness, usability and accessibility, and which therefore is used much more often.

In the research and innovation project "Accessible Feedback", research foundation Norsk Regnesentral together with consulting company Tingtun AS have investigated how a feedback function for websites can be designed in the most appropriate way for different user groups. A survey of the users' experiences with the services on nav.no and the development of personas and user journeys have also been part of the project. The work was carried out from 2020 to 2022 and was supported by NAV research and development (R&D). Participating civil-society organizations were these: Unge funksjonshemmede, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Kreftforeningen, Norges Blindeforbund and Seniornett. Background for the project was the introduction of the EU's new web directive (Web Accessibility Directive, or WAD) into Norwegian law. The law is in effect from 2022 with an additional year of implementation time. From February 2023. Among other things, the Directive requires a function on public websites for users to be able to report deficiencies in accessibility and barriers, and to make it possible to request information in accessible formats. NAV's digital services at nav.no were used as a case.

Dette dokumentet beskriver forskningsmetodene Norsk Regnesentral bruker når brukere er involvert i forskningen. Metodene som er dokumentert er blant annet: - Hvordan transkribere samtaler (automatisk og manuelt) - Erkjentlighetsgaver til deltakere i prosjektaktiviteter og testbrukere - Verktøy for tematiske analyser og andre oppgaver - Taushetserklæring for involvering av sommerstudenter eller andre midlertidige prosjektdeltagere Dokumentet er ment som et øyeblikksbilde og bør oppdateres over tid.

Rapporten baserer seg på en undersøkelse blant 954 ledere i norsk arbeidsliv, og kartlegger deres vurderinger knyttet til synshemmede arbeidstakere, tilrettelegging, universell utforming av IKT-løsninger, og forventninger til NAVs rolle ved ansettelse av en arbeidstaker med funksjonsnedsettelse. Resultatene viser at det er et stykke igjen før synshemmede har tilfredsstillende adgang til arbeidsmarkedet. Lederne i undersøkelsen har lave forventninger til synshemmede arbeidstakere og mener at dette er den funksjonsnedsettelsen det ville være vanskeligst å tilrettelegge for. På den positive siden ser vi at villighet til å ha utgifter knyttet til universell utforming av IKT-løsninger henger sammen med kjennskap til regelverket om universell utforming, med positive forventninger til synshemmede arbeidstakeres produktivitet og med positive forventninger til at det i liten grad vil være utfordrende å ansette en synshemmet arbeidstaker.

User testing involving people with varying abilities and impairments are two of the key ingredients of universal design that can help to increase the accessibility and usability of an ICT artifact. However, recruiting adequate participants during the design and development process can be difficult, time-consuming and resource intensive. We suggest mitigating these challenges by employing user simulation as additional quality assessment measure throughout the design and development process of a digital ICT artifact. In the present paper, we present a protocol and a toolbox for Simulated User Impairment Testing (SUIT) that enables non-impaired designers and developers to simulate the perception of people with some of the most common impairments related to cognitive, visual, auditory, vocal, mobility-related and motor-related functioning. We compile a list of possible tools and methods that are readily available or easily obtainable in a production and design setting. Moreover, we complement this list with relevant user examples for each category, as well as examples of the most common barriers. Finally, we point out how the Simulated User Impairment Testing (SUIT) toolbox can be used to add an additional layer of quality assessment during the design and development process of a digital artifact and argue that it cannot replace the user testing part.

In a case study, we transformed the existing learning program Language Shower, which is used in some Norwegian day-care centers in the Grorud district of Oslo municipality, into a digital solution using an app for smartphones or tablets with the option for further enhancement of the presentation by a NAO robot. The solution was tested in several iterations and multiple daycare centers over several weeks. Measurements of the children’s progress across learning sessions indicated a positive impact of the program using a robot as compared to the program without a robot. In situ observations and interviews with day-care center staff confirmed the solution’s many advantages, but also revealed some important areas for improvement. In particular, the speech recognition needs to be more flexible and robust, and special measures have to be in place to handle children speaking simultaneously. Keywords: social robot; mobile app; e-learning; language education; kindergarten; preschool; case study

We present a novel and versatile online resource named Clothes4all which is a website, web application, and tool likewise, and which can be used to study various aspects of web accessibility. The article elaborates on the tool’s development, its features and possibilities, as well as use and potential methodology. Clothes4all mimics a web shop for clothes and consists as such of a set of coherent web pages that can be freely used, studied, and extended as desired, in particular aiming at user trials. The site’s main feature is that single or multiple accessibility barriers can be injected into or removed from its web pages in a controlled manner. The primary application area of Clothes4all is the testing and validation of accessibility checkers and validators themselves, and hereby the site is expected to eventually contribute to more accessible web pages. A secondary application area is education, as Clothes4all is a great resource to learn about web technologies, web accessibility, assistive technology, user diversity, impairments, and other aspects of online accessibility.

This work presents a novel classification scheme for human impairments and aims at being as small as possible while simultaneously representing the vast diversity of users with impairments with sufficient accuracy. The scheme is based on the International Classification of Functioning, Disability, and Health of the WHO and consists of in total 21 impairment categories which are broadly grouped into the four main areas cognition, senses, voice, and movement. The classification scheme is of generic nature and can thus be applied to the design of human artifacts and environments in general, as it considers the plain interaction of the human body with its surroundings in multiple modalities. Simulation of user impairment is a primary application area.

This work discusses recommendations for including diverse users in universal and inclusive design of ICT and discusses some challenges and possibilities of remote user involvement. Related research recommends a user-centered design process, the involvement of individuals with a wide range of abilities and disabilities, and to have user participation in all development stages, such as needs assessment, co-creation sessions and trials. However, there is little guidance in the literature regarding tools and techniques for inclusive co-creation on equal means for all, especially when it comes to remote participation. The paper discusses various methods and techniques for inclusive design that can be performed remotely, including focus groups, workshops, personas, and scenarios. Our analysis suggests that, with the proper tools and techniques, performing such activities remotely can have other advantages than traditional approaches, such as reduced time and costs for both participants and researchers, as well as the potential for greater diversity since one can recruit from a greater geographic area. Finally, we present ongoing work to make use of remote feedback as a valuable tool for user involvement in inclusive design.

Denne kunnskapsoppsummeringen har til hensikt å samle og oppsummere evidensbasert kunnskap om universell utforming av IKT-løsninger og muligheter og barrierer for inkludering av arbeidstakere med synsnedsettelser. Vi har sett på funnene fra relatert forskning og annet, relevant arbeid i krysningsfeltet mellom arbeidsdeltakelse, funksjonsnedsettelse og teknologi. Studiene, rapportene og artiklene i litteraturen er oppsummert, satt i forhold til hverandre og kategorisert i henhold til temaene universell utforming av IKT-løsninger, hjelpemidler, arbeidsgiverperspektivet, NAVs rolle, opplæring i et livsløpsperspektiv og anbefalinger. I tillegg omtaler vi menneskerettighetene, Likestillings- og diskrimineringsloven, handlingsplaner om universell utforming, samt Inkluderende arbeidsliv og Inkluderingsdugnaden. Oppsummeringen av litteraturen leder til en rekke anbefalinger til forskningsmiljøene, utdanningsetatene, tekniske utviklingsmiljøer, arbeidsgivere, offentlige aktører, samt politikere og myndighetene. Den te

This document describes the work performed in the project GB-DIGITALISERING 2020 Covid19, which is funded by the Research Council of Norway. The project identified technological barriers and obstacles for digitalisation in today’s society and provided ideas on how to mitigate these. The use of AR/VR/MR technologies, social robotics, and wide use of data from sensors and devices in the IoT in diverse application areas are important technologies to make migration from analogue to digital solutions possible. The project results will be used to support the industry and the public sector to mitigate barriers related to properties of usability, universal design, privacy, security, personalization of services, user engagement, and others.

Social robots have been shown to help in language education for children. This can be good aid for immigrant children that need additional help to learn a second language their parents do not understand to attend school. We present the setup for a long-term study that is being carried out in blinded to aid immigrant children with poor skills in the Norwegian language to improve their vocabulary. This includes additional tools to help parents follow along and provide additional help at home.

This note reviewed security aspects of social robots with an emphasis on Nao. We also looked at aspects to how and where to process data from sensors, that are necessary for the operation of the robot, such as a microphone, camera, and so on. Further, we presented elements that could be used for an evaluation of social robots. Such evaluation includes security and privacy, as well as other aspects such as usability and quality.

Denne studien presenterer ny og oppdatert kunnskap vedrørende hvilke opplevelser arbeidstakere med nedsatt syn har med IT og IKT i arbeidshverdagen, basert på en spørreundersøkelse med 300 informanter. Analysen av svarene viser teknologiens mange sider, men med overvekt av en rekke negative aspekter. Blant de mest alvorlige funnene er at arbeid en rekke ganger blir forsinket eller ikke gjort i det hele tatt grunnet tekniske barrierer, og at arbeidstakere går ned i stillingsandel eller slutter helt. En gitt andel mener videre at barrierene gjør at de ikke kommer seg i jobb. Alt dette har store ringvirkninger for individet, arbeidsgiver og samfunnet forøvrig. Vi tolker de følgende funnene fra spørreundersøkelsen som positive: * 2 av 3 har en stillingsandel på 100 %. * 1 av 3 er fornøyde med sin nåværende stillingsandel. * 1 av 3 som jobber redusert er åpne for større yrkesdeltakelse. * 7 av 10 blant de som ikke har vært i arbeid vil komme seg ut i jobben. * 2 av 3 er fornøyde med tilretteleggingen på arbeidsplassen. De følgende funnene gjenspeiler etter vår mening negative aspekter: * Mange hindringer opptrer på områder som ikke vil reguleres av EUs kommende webdirektiv om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD). * Flere enn 1 av 3 arbeidsplasser er ikke universelt utformet (når arbeidstakerne bruker sin egen definisjon av universell utforming). * 2 av 3 møter barrierer en eller flere ganger i måneden, og så mange som 3 av 10 minst én gang om dagen. * Trenden med antall tekniske barrierer er økende. * 6 av 10 bruker egne hjelpemidler, inkludert telefon. * 1 av 3 spesialiserte hjelpemidler har tekniske barrierer. * 9 av 10 blant de som møter barrierer bruker lengre tid på å løse oppgaver, 3 av 4 trenger hjelp, og rundt 4 av 10 får ikke løst dem i det hele tatt. * Flere enn 1 av 3 vurderer å slutte eller har sluttet. * 1 av 3 vurderer å gå ned eller har gått ned i stillingsandel. * 1 av 6 får seg ikke jobb grunnet tekniske barrierer.

This document presents notes that we have gathered from different articles about using robots in teaching language. Since the robot’s ability to understand and speak a language is important for language education, we have also selected articles that discuss issues surrounding robot voice and some of the challenges with understanding child speech.

Standardizing and documenting computational analyses is necessary to ensure reproducible results. We describe an R-based implementation of data management and preprocessing that is well integrated with the analysis tools typically used for statistical analysis of omics data. We have used these tools to organize data storage and documentation, and to standardize the analysis of gene expression data, in the Norwegian Women and Cancer study.

Bruk av teknologi i den moderne arbeidshverdagen til arbeidstakere med nedsatt syn oppleves som ambivalent. Det er både positive og negative aspekter med teknologien, men de negative aspektene overveier. Som oftest er bruk av teknologiske løsninger tvingende nødvendig for i det hele tatt å få løst arbeidsoppgavene. For arbeidstakere med nedsatt syn gir teknologien muligheten til å utføre arbeidsoppgaver som ellers ville vært umulig å gjennomføre. Mange ganger kan oppgavene løses på en effektiv måte og med gode brukeropplevelser. Dårlige tekniske løsninger, manglende universell utforming og for lav kompetanse på teknologien kan derimot skape utfordringer som i beste fall kan forseres, men som i verste fall utgjør uoverkommelige barrierer. Typiske følger her er forsinkelse i arbeidsprosessene, og uløste eller dårlig løste arbeidsoppgaver. Dette kan videre ha ulike negative konsekvenser for den enkelte, og dermed også for arbeidsgivere og samfunnet forøvrig: Mange opplever frustrasjon og at arbeidet går på helsen løs. For andre er situasjonen så alvorlig at de ser seg nødt til å gå ned i stillingsandel, og atter andre slutter helt eller kommer seg ikke ut i jobb. Det ble gjennomført en bredt anlagt spørreundersøkelse blant personer med nedsatt syn, samt en feltstudie med observasjon av og samtale med et utvalg informanter. Vi tolker de følgende funnene som positive: • 2 av 3 har en stillingsandel på 100 %. • 1 av 3 er fornøyde med sin nåværende stillingsandel. • 1 av 3 som jobber redusert er åpne for større yrkesdeltakelse. • 7 av 10 blant de som ikke har vært i arbeid vil komme seg ut i jobben. • 2 av 3 er fornøyde med tilretteleggingen på arbeidsplassen. De følgende funnene gjenspeiler etter vår mening negative aspekter: • Mange hindringer opptrer på områder som ikke vil reguleres av EUs kommende webdirektiv om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD). • Flere enn 1 av 3 arbeidsplasser er ikke universelt utformet (når arbeidstakerne bruker sin egen definisjon av universell utforming). • 2 av 3 møter barrierer en eller flere ganger i måneden, og så mange som 3 av 10 minst én gang om dagen. • Trenden med antall tekniske barrierer er økende. • 6 av 10 bruker egne hjelpemidler, inkludert telefon. • 1 av 3 spesialiserte hjelpemidler har tekniske barrierer. • 9 av 10 blant de som møter barrierer bruker lengre tid på å løse oppgaver, 3 av 4 trenger hjelp, og rundt 4 av 10 får ikke løst dem i det hele tatt. • Flere enn 1 av 3 vurderer å slutte eller har sluttet. • 1 av 3 vurderer å gå ned eller har gått ned i stillingsandel. • 1 av 6 får seg ikke jobb grunnet tekniske barrierer. Funnene i feltstudien bekrefter hovedtrekkene i spørreundersøkelsen. Det vil si at situasjonen er sammensatt, med både fordeler og ulemper, men mange negative opplevelser dominerer likevel helhetsinntrykket. Dette fordi alle informantene opplevde utfordringer og en god del frustrasjon med teknologien. De egentlige, dypereliggende årsakene er mangfoldige og opptrer ofte i kombinasjon: • Mange løsninger er teknisk komplekse, med en rekke ulike komponenter som må fungere sammen. • De fleste tekniske løsninger, spesielt på datamaskiner / PC, har dårlig tilgjengelighet for arbeidstakere med nedsatt syn. • Det testes for lite og/eller ikke godt nok i kombinasjon med tekniske hjelpemidler. • Det er mangel på kunnskap om hjelpemidler hos mange som jobber med driftsstøtte. • Opplæring av hjelpemiddelbrukere er ofte mangelfull. • Datahjelp er noen ganger ikke lett tilgjengelig. Vi foreslår følgende mulige tiltak: • Bevisstgjøring og synligheten av problematikken bør økes generelt. • Graden av tilgjengelighet for synshemmede bør økes gjennom flere deltiltak: • Universell utforming bør integreres i læreplanene på alle skoler, høyskoler og universiteter. • Universell utforming bør forankres bedre i produksjonsprosessene og hos organisasjoners ledelse. • Produsenter av programvare, utviklere, testere og designere bør alle ha tilstrekkelig kompetanse på universell utforming og bruke denne i praksis. • Innkjøperne av tekniske løsninger bør forpliktes til å stille krav om universell utforming. • Forskrift om universell utforming av IKT bør utvides til å gjelde arbeidslivet, og tilsyn med forskriften bør styrkes, med tydeligere føringer for hvordan forskriften kan etterleves av både private and offentlige organisasjoner. • Testing av programvare i kombinasjon med tekniske hjelpemidler bør få høyere prioritet. • Det er nødvendig med en bruksstatistikk på og veiledning i testing med tekniske hjelpemidler. • Opplæringstilbudet for driftspersonale og hjelpemiddelbrukerne bør forbedres. • Datahjelp i organisasjoner bør gjøres lettere tilgjengelig.

A methodology for assessing the degree of accessibility of museum and science center exhibits is proposed in this work. It consists of an exhibit-centric framework with a corresponding score for the accessibility indicators vision, hearing, mobility, motor, and cognition. The scores are achieved by combining the results of an observational study with a supplementary expert evaluation for high reliability. The methodology was successfully applied with pupils in an informal-learning context at Oslo Science Center. We believe it has relevance for and can be applied to other areas such as self-service machines and interactive technical artifacts in general due to its generic nature.

This work presents a case study for how to integrate automated accessibility testing in a continuous deployment process. The tools axe and Pa11y were successfully integrated for testing of respectively code fragments and graphical user interfaces. After the discussion of relevant considerations, two surveys are presented, carried out before and after the integration, showing that both tools have the anticipated impact: There was an increase of persons that work with accessibility, they spend more time on accessibility-related work, and also the skill level in the various teams got considerably better.

Today, most software projects utilize an automated build process with unit tests, code quality checks, end-to-end integration tests, and more. To make software usable by as many people as possible, regardless of capabilities, accessibility testing must be integrated into the build process. The goal is highly accessible software where issues are found early in the development lifecycle. In this work, we have investigated the most common accessibility testing tools suitable for integration in an automated build process and split the tools into two categories based on their rulesets. The rulesets are evaluated against a well known demonstration site for calculation of the rulesets' precision, recall, and $F_1$ scores. Finally, we discuss the implications of their scores and how accessibility testing tools can be integrated into an automated build process.

Denne rapporten oppsummerer relatert arbeid vedrørende hva som utgjør gode skrifttyper på skjerm. Det er lagt vekt på hvilke de mest utbredte skrifttypene er, på mangfoldet i jungelen med ulike skjermtyper og bruksområder, samt personer med redusert synsfunksjon. Arbeidet inneholder også anbefalinger for fremtidig arbeid. Det finnes ikke noen fasit for hva som er gode skrifttyper. Kontekst og funksjonsevnehar mye å si for resultatet, og området har potensial til videre utvikling gjennom bruk av mer moderne verktøy, mer korrekte metoder, og involvering av flere individer med et bredt spekter i synsevne. Også analysearbeidet kan med fordel forbedres i henhold til hvilke generelle konklusjoner en kan trekke ut fra funnene.

Hovedmålet for prosjektet har vært å bidra til å forbedre NAVs kommunikasjon med brukerne ved å gjøre informasjonen på nett vesentlig lettere å lese og forstå. Det er gjennomført en test med NAV-brukere. Det er testet ut både vanlig, "standard" tekst hentet fra NAVs nettsider, og en "endret" variant som er gjort vesentlig enklere. Utprøvingen omfattet 25 NAV-brukere med variert bakgrunn, halvparten med minoritetsspråklig bakgrunn. Informantene i utprøvingen gir uttrykk for at de endrede versjonene er vesentlig mer tilgjengelige og lettere å lese enn de opprinnelige versjonene. De nye tekstene ble nøye gjennomgått av trygdefaglig og juridisk ekspertise. Gjennomgangen viser at de nye tekstene holder en god kvalitet. De grep som er tatt for å gjøre tekstene mer lettleste har ikke gått på bekostning av faglige krav. En hovedanbefaling fra denne utprøvingen er at NAV bør skille klarere mellom «basisinformasjon» (som er det aller viktigste man vil formidle) på den ene siden, og «utdypende informasjon» på den annen side. Basisinformasjonen bør være enklere, mer konsis og mer tilgjengelig enn den er nå. Siktemålet må være å gjøre informasjonen mest mulig universelt utformet, ikke å lage spesialtilpasninger til ulike grupper. Det er viktig å utforme løsninger som er lett tilgjengelige, men også nyttige og informative for flest mulig. Det er ikke veien å gå og lage egne «lettleste» tekster som et spesialtilbud til enkelte grupper. Våre informanter, med svært ulik bakgrunn og kompetanse, ønsket ikke bare lettlest, lett forståelig informasjon, men også mer utdypende og forklarende informasjon.

This work presents DILP, a project and solution for caregivers and relatives of persons with dementia. The app aims at providing help on demand and covers topics like medical and psychological issues, communication, legal and financial issues, practical advice for everyday challenges, and more. The technology is explained in detail, and special attention is given to the user-centered development and content authoring. The final solution was tested in the field by relatives of persons with dementia and health workers with many encouraging results regarding usefulness, usability, structure, and others. However, the trials also showed that functionality like search and find-ability of information was difficult to achieve.

I denne rapporten vises hvordan tlgjengeligheten av interaktve installasjoner på museer og vitensentre kan vurderes. Vi har utviklet en metode med tlhørende vurderingssystem og gjennomført en vurdering av 15 installasjoner på Oslo Vitensenter ved hjelp av elever med nedsat funksjonevne, voksne og eksperter. Vi har pekt på det som fungerer bra, viser hva som er typiske barrierer og lister opp en rekke anbefalinger for bedre tlgjengelighet. En oppsummering av kunnskapen på området avrunder rapporten.

This work investigates in how far gamification and micro-learning, implemented by the novel technologies H5P and xAPI, are suitable to increase the motivation and learning performance of pupils with cognitive and behavioral challenges. The context for the field trials is the Norwegian SOL framework (short for Systematic Observation of Reading) in 6th and 7th grade. The results show that, albeit there are technical deficiencies, the technology is well suited for crafting engaging learning experiences. The prototype developed in the course of the project is capable of assessing task fidelity and pupil performance. With the proper statistical analysis, it can be a valuable ingredient for useful teacher assets such as monitoring tools.

There are many methods for testing accessibility and universal design, ranging from checklists and guidelines to automated testing and finally to human testing with participants from different user groups. It is, however, not straight forward to determine how a testing method relates to impairments and barriers. In this work we have expanded the W3C cognitive barriers from one category to four categories in order to provide a better overview of cognitive barriers and testing methods. We also present an overview of multiple existing accessibility testing methods and what kind of barriers they cover. Finally, we present a recommendation on how to select a collection of accessibility testing methods in order to cover the broadest range of disabilities. Our focus is tools that can empower and ease work processes of software development teams, including both developers and testers.

Denne rapporten gir et overblikk over prosjektet som ble utført samt resultatene som fremkom. Totalt fikk vi evaluert 6 ulike metoder for å teste tilgjengelighet med over 50 ulike personer.