Kristin Skeide Fuglerud

Dette notatet oppsummerer arbeidet gjort i ReDUGUSON-prosjektet. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med VoiceOn AS og finansiert av FORREGION VIKEN. Prosjektet hadde til hensikt å kartlegge hvem som kunne dra nytte av innholdsopplesningstjenester. Vi holdt workshopper med personer med nedsatt syn og personer som hadde hatt slag og hadde afasi. I workshopene diskuterte man temaer knyttet til informasjon på offentlige sider, hjelpemidler og lovgivning. Deltakerne fikk mulighet til å undersøke tjenester som tilbød innholdsopplesning og ga tilbakemeldinger på dem. Noen ideer til forbedringer rundt etikk er presentert her. I tillegg skapte deltakerne sammen utkast til personaer og brukerreiser. De endelige utgavene av disse er presentert i rapporten. Deltakerne hadde også mulighet til å fylle ut et spørreskjema. Spørreskjemaet viste stor nytte av innholdsopplesning for deltakerne. Til slutt presenterer vi noen mulige steder for et hovedprosjekt.

Det ble gitt en oversikt over digitale barrierer som påvirket arbeidsdeltakelsen for personer med funksjonsnedsettelser, og statistikk som viser at mange opplever utfordringer med bruk av IKT‑løsninger, og at digital eksklusjon berører en betydelig del av befolkningen. Videre ble forskjellen mellom universell utforming av IKT og individuelle hjelpemiddelløsninger gjennomgått, samt utfordringene som oppstår når arbeidslivet hovedsakelig bygget på individuell tilrettelegging. Det ble vist til en studie i IDA-prosjektet som tyder på at universelt utformede systemer gir gevinster for både arbeidstakere og virksomheter. Avslutningsvis ble det pekt på at for for å oppnå bedre inkludering i det digitale arbeidslivet er det behov for bedre tilgang til hjelpemidler, tilpasset opplæring og tydeligere krav til universell utforming.

Norge står overfor en demografisk endring med en raskt voksende eldre befolkning. Dette øker presset på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig ønsker de fleste eldre å bo trygt og selvstendig i eget hjem så lenge som mulig. Forprosjektet "Smart trygghet for eldre" har tatt utgangspunkt i dette behovet og gjennomført en Proof of Concept (PoC) for en innovativ sensorløsning utviklet av Eldurai AS. Hovedmålet har vært å validere et teknisk konsept som, ved hjelp av sensorer og kunstig intelligens (KI), kan monitorere bevegelsesmønstre og proaktivt avdekke unormale hendelser eller tidlige tegn på forverret helsetilstand. Løsningen er installert og testet i 7 leiligheter hos enslige eldre over 65 år. I samarbeid med Norsk Regnesentral (NR) har prosjektet innhentet brukerinnsikt fra både beboere og pårørende gjennom intervjuer og observasjon. Sentrale forskningsområder er brukeropplevelse, personvern, nytteverdi og balansen mellom trygghet og personlig integritet. Resultatene fra PoC-en, inkludert brukererfaringer, brukskvalitet, nytteopplevelse, aksept, teknisk validering, analyse av bevegelsesmønstre, bidrar til å danne grunnlag for beslutning om videreføring til et hovedprosjekt og en kommersiell løsning

Samfunnet går glipp av store ressurser på grunn av manglende universell utforming i arbeidslivet, og fordi arbeidsgivere ikke legger til rette for personer med funksjonsnedsettelser.

Mange synshemmede og funksjonshemmede står i dag utenfor arbeidslivet. Dette til tross for høy kompetanse og stor vilje til å få seg en jobb. Slik kan det ikke fortsette. Vi ser på hva som er dagens situasjon, hva som bør gjøres for å endre på dette, og tar debatten.

We present a set of components for a robot-based framework (or repertoire) that has been used for assisting teachers in their work with children with autism and how it has been used for two pilots and its main study. We also document challenges that we have encountered while deploying the repertoire and possible future directions.

Children with autism present some difficulties regarding social communication and emotional regulation. These difficulties are addressed by special education programs in several ways – for instance, peer-to-peer communication using pictograms or tablet-based games to rehearse social situations and learn about facial expressions. Social robots have shown potential as vehicles for these activities. They can be perceived as “safe” interaction partners, as well as entail a special motivation for children who are fascinated by technology. In this paper, we describe the experience of two pilot studies study using a NAO robot for social communication at a special education school in Norway involving five and fifteen (N1=5, and N2=15) children with autism, respectively. Each child used the robot for1-2 sessions with the help of their main teacher and an additional teacher operating the robot. The teachers could select from a repertoire of activities that utilized the robot in various ways. The sessions were videotaped and analyzed by a multidisciplinary team composed of pedagogists, teachers, and researchers on ICTs, ethics, health, pedagogy and technology. The videos show that some children initiated and reciprocated communication with the robot in different contexts and with various degrees of support from the teachers. This paper describes design recommendations towards a longer study and pedagogical and ethical reflections on particular experiences observed in the pilot study.

Background: The prevalence of autistic children is increasing. In the Norwegian project “Robot-supported language development for children with Autism Spectrum Disorder (ROSA) the robot NAO (called “Robbie” by the pupils) is used to stimulate social interaction and language development. In October-24 pilot 2 in the study will be performed. 8-12 autistic pupils in different language development stages will participate. For each child four robot-child-interactions will be video-recorded. Two teachers will participate in the learning interactions, one being the child’s primary teacher, the other serving as a learning assistant, steering the robot responses with a remote control and providing learning tasks and learning games. The aim of the pilot is to test the feasibility of the robot interactions, establish interrater-agreement of the SCERTS-coding, and determine meaningful outcome measures for a larger study. The SCERTS-method will be used to code the videos SCERTS provides a structured framework and systematic method for selecting educational objectives that are meaningful to the child, family and setting. The original SCERTS Assessment Protocol (SAP) is a curriculum-based assessment tool for gauging individual children’s capacity to use certain skills and to engage in tasks across meaningful, everyday contexts. The emphasis is on understanding the functional role of an individual child’s behaviors and communicative acts. Assessment of a child’s level of social and communicative competence is based on detailed behavioral criteria derived from the SAP. The method focuses on capacity for joint attention and capacity for symbol use. The early language development stage the child has, is identified as a) social partner, b) language partner or c) conversational partner. The different stages require different responses to support learning (transactional support) as well as specific and individual goals. On beforehand the teachers have evaluated the pupils with SCERTS as a baseline. Analyses: The plan is to describe the children´s scores on specifically chosen SCERTS-dimensions as individual cases (social communication; joint attention and symbol use and emotional regulation; mutual regulation and self-regulation). Further the teachers and the robot will be scored on transactional support. Questions to discuss at OCHER: Do these measures reveal meaningful outcomes? Discuss possible issues we ran into establishing interrater-agreement.

This paper presents the findings of a focus group workshop involving a diverse group of stakeholders from private and public sectors, civil societies, and academia discussing methods to measure the costs and effects of implementing Universal Design (UD) in workplace ICT. Two primary themes emerged: organizational and business-centric measurements, and societal measurements with an emphasis on people with impairments. These methods include a case-specific evaluation approach, a competence-and-awareness approach, and a broader societal approach. Based on the findings, we suggest extending strategies for Cost-Benefit Analyses (CBA) of UD in workplace ICT by introducing a practical cost-benefit workflow, promoting enhanced UD awareness, and integrating UD methods into routine practices.

Hjelpemiddelformidlingen er en del av det offentlige velferdssystemet, og det finnes hjelpemiddelsentraler i hvert fylke som administreres av NAV. Hvert år kjøpes det inn hjelpemidler for mer enn 2,7 milliarder kroner. I tillegg kommer kostnader til drift av hjelpemiddelsentraler og ressurser til hjelpemiddelformidling i kommunene. I foredraget ble noen sentrale utfordringer i forbindelse med hjelpemiddelformidling diskutert, samt et teoretisk rammeverk som brukes for å finne løsninger som bidra til en mer bærekraftig formidling. Dette rammeverket innebærer bl.a. en transdisiplinær tilnærming.

Gesture-based screen readers like VoiceOver or TalkBack provide visually impaired users with a means to interact with digital content. However, there is a significant lack of both strategies and resources for teaching the use of these screen readers, and standardized teaching guidelines are notably absent. Furthermore, there is no free, universally designed, and accessible app for practicing gestures in mobile screen readers. This study aims to identify best practice strategies for teaching and practicing the use of gesture-based screen readers among visually impaired users, based on observations from an IT course directed at visually impaired individuals. Moreover, we present common challenges related to usability, attitudes, emotions, technical aspects, and user guidance and education, as well as key traits and facilitators for learning gesture-based screen readers. Lastly, we assess the feasibility of an app to practice gestures and propose a framework for a gesture practice app to enhance user accuracy and patience.

Universal design, inclusive design, design for all, innovation for all, and accessibility are some of the concepts aimed at making products, environments, and services usable and accessible for diverse users, regardless of ability, age, or background. While these terms imply common goals, they each offer distinct approaches to creating inclusive solutions. This compendium comprises of 48 papers, abstracts, and posters presented at UD2024, the 7th International Conference on Universal Design, held from 20 to 22 November 2024 in Oslo, Norway. It can be seen as an addition to the conference proceedings. Although the UD conference series uses the term universal design, it welcomes researchers and practitioners from the other disciplines designing for diverse user groups in the hope that this will result in a wider spectrum of viewpoints and will help to unite these various approaches to advance the field. The contributions are grouped into six chapters, covering design approaches, theoretical perspectives and socio-economic benefits; children, learning environment, and education; universal design in the built environment; inclusive tourism and sustainable communities; digital inclusion, communication and organisation; as well as universal design of ICT and technical aspects.

Vi har undersøkt ulike aspekter knyttet til en plikt til universell utforming av IKT på norske arbeidsplasser. Notatet er et ledd i utredningen av en eventuell pliktinnføring. Vi ser først på hvilke samfunnsgrupper som har ekstra mye å vinne på dette. Vi finner at langt flere står i risikosonen for digital ekskludering fra arbeidslivet enn “personer med nedsatt funksjonsevne". Videre har ny forskning tallfestet hvor stor effekten av universelt utformede webløsninger er også for brukere uten nedsatt funksjonsevne. Deretter diskuteres sammenhenger mellom nedsatt funksjonsevne og arbeid, individuell tilrettelegging, IKT-hjelpemidler, støtteordninger og opplæring, samt digital kompetanse. Områdene henger tett sammen. Det bør synliggjøres anslag for hva tilrettelegging (inkludert personlig assistanse), innkjøp, installasjon, konfigurering og oppgraderinger av IKT-hjelpemidler koster samfunnet og den enkelte, samt relatert rådgivning, veiledning og opplæring. Forventningen er at universell utforming av IKT vil kunne redusere en del av disse kostnadene. Listen over de tekniske systemer med påviste tekniske barrierer og potensielle komplikasjoner viser en stor bredde og dekker hele spekteret av moderne digitale arbeidsplasser. Jobbsøknads- og sikkerhetssystemer bør på grunn av sin sentrale stilling ikke unntas et krav om universell utforming.Oversikten over en rekke tidligere konsekvensanalyser knyttet til innføring av universell utforming på ulike samfunnsområder viser fellesnevneren at den samfunnsøkonomiske gevinsten som regel overstiger kostnadene betydelig. Gjennom den påfølgende diskusjonen av kostnadssiden og nyttesiden kommer vi frem til mange ulike nytte- og kostnadskategorier, og vi ser at mange ulike aktører / grupper vil påvirkes av plikten. Manglende tilgjengelighet og universell utforming av IKT i arbeidslivet har kostnader knyttet til seg som mange tidligere analyser ikke fullt ut tar hensyn til, som frustrasjon og negative helseeffekter. En rekke av disse kostnadene er enten skjult eller per dags dato ikke synliggjort. Sammenligninger av en kravinnføring med et nullalternativ bør derfor ta høyde for så mange av disse kostnadene som mulig. Et sentralt spørsmål er hvordan en plikt til UU på norske arbeidsplasser bør utformes. Med utgangspunkt i forskningen bør plikten omfatte mobile enheter og apper. Den bør formuleres teknologi- og systemagnostisk, sånn at den også tar høyde for nyere teknologier, som KI, XR og roboter, og enda ukjente IKT-løsninger på fremtidens arbeidsplass. Forskning viser at spesielt KI har et stort potensial for å øke tilgjengeligheten til teknologi for personer med funksjonsnedsettelser. Erfaringen fra andre teknologiområder viser at det er nødvendig med tidlig regulering for å sikre at denne utviklingen kommer alle til gode. UU-plikten bør videre utformes slik at offentlig og privat sektor likestilles når det gjelder jobbsøknads- og ansettelsessystemer, og den bør også omfatte autentiseringsprosesser og alle tekniske enheter som er nødvendig for å få adgang. Plikten bør videre også gjelde for IKT-hjelpemidlene som benyttes i jobbsammenheng. NAV Hjelpemiddelsentralen bør stille krav om universell utforming i sine an skaffelsesprosesser. I plikten bør eksplisitt kompatibilitet med IKT-hjelpemidler nevnes, også i forbindelse med oppdateringer / oppgradering av programvare, ikke bare selve installasjonen. Omfanget kan avgrenses til å gjelde de hjelpemidler som distribueres gjennom NAV Hjelpemiddelsentral. Hverken systemer til jobbrelatert informasjonsformidling og opplæring eller utarbeiding av universelt utformet opplæringsmateriale kan unntas et UU-krav. Kravet bør videre utformes slik at en in stans som NAV Hjelpemiddelsentral eller en annen aktør lærer opp foretakenes tekniske avdelinger og bedriftshelsetjeneste i nedsatt funksjonsevne, IKT-hjelpemidler, kompatibilitet og tekniske tilrettelegging. Hjelpemiddelsentralen bør også offentliggjøre og vedlikeholde en lett tilgjengelig oversikt over hvilke type IKT-hjelpemidler som benyttes. Etterlevelse av et UU-krav bør kontrolleres av et styrket UU-tilsyn. En styrking av kapasiteten til Diskrimineringsnemda bør vurderes.

Mobile ICT, such as smartphones and tablets, has become integral for everyday tasks like finance, communication, and entertainment. While these technologies offer significant opportunities for integration and combating loneliness, visually impaired individuals still face challenges. These include practical barriers due to poor universal design, motivational hurdles, and inadequate lifelong education. In this paper, we aim to identify both the motivational and educational facilitators, as well as the technical and societal inhibitors, to digital skill development in mobile ICT among visually impaired individuals. Our approach involved participating as silent observers in an IT course for visually impaired users. Our study underscores that visually impaired individuals value mobile ICT for enhancing their daily lives. We identify opportunities, including key motivations to learn about ICT, and compile a list of useful apps and devices for visually impaired people. Simultaneously, we identify challenges related to technical and universal design, competence and societal issues, motivation, and attitudes, as well as security, privacy, and fraud concerns.

In this work, we propose a novel maturity model that suits the peculiarities of universal design of IT and ICT. The model is simply abbreviated as UDMM. It is domain-agnostic, targets intra-organizational application, and is free to use. Its design is influenced by maturity models in the related areas digital accessibility, usability, user experience, user-centered design, co-design and participatory design, as well as design-thinking. Besides a literature review, also interviews with stakeholders have been employed to gather insight for the model synthesis, and to ensure the model’s proper theoretical foundation. The UDMM is currently undergoing further improvement iterations and will be tested and validated in practice in the future.

This book presents the proceedings of UD2024, the 7th International Conference on Universal Design, held from 20 to 22 November 2024 in Oslo, Norway.

Interesseorganisasjoner som jobber med tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser, får mange tilbakemeldinger om negative opplevelser med reiselivet. Det er dessuten gjort lite forskning på dette temaet, og det gjør at det er liten kunnskap om hva som kan gjøres for at disse opplevelsene blir bedre. I prosjektet «Se meg – hør meg» har vi derfor kartlagt disse opplevelsene hos personer med funksjonsnedsettelser. Vi har undersøkt holdninger hos ansatte i reiselivsnæringen når de møter gjester med funksjonsnedsettelser. Målet er å samle kunnskap om situasjonen i reiselivet og gjester med funksjonsnedsettelser, med tanke på å jobbe videre med et opplæringskurs for ansatte i reiselivsnæringen. Metoden var spørreskjema på nett. Vi opprettet et for hver målgruppe og testet det i flere runder – først med partnerne i prosjektet i digitale møter, så intern gjennomgang hos partnernes organisasjoner og bedriftsklynge, og til slutt en workshop med representanter fra interesseorganisasjoner og reiselivet. Alt materialet som er utviklet i forbindelse med gjennomføring av nettskjemaene og workshop, som invitasjon, program, workshopguide og selve skjemaene er lagt ved rapporten som vedlegg. Forskerne har systematisert, analysert og dokumentert kunnskapen og erfaringene fra prosjektet. Vi har dessuten foreslått videre arbeid. Denne rapporten dokumenterer dette arbeidet.

Associations for people with disabilities in Norway receive much feedback about negative experiences with travel. Little research has been done on this topic, and thus there is little knowledge about what can be done to improve these experiences. In this study, we have mapped travel experiences of people with disabilities and attitudes from employees in the tourism industry with two digital surveys. The questions were created in a workshop by collaboration with researchers, user representatives from a national association for people with disabilities, and employees from the tourism industry. The results show that some of the employees’ attitudes that are perceived as discriminatory by guests with disabilities are paradoxically caused by fear of doing something wrong. There seemed also to be a need for more knowledge about invisible disabilities, and a company-level and practice-based strategy for implementation of universal design in the customer service.

Persons with autism spectrum disorder (ASD) and/or intellectual disability (ID) have difficulties in planning, organising and coping with change, which impedes the learning of daily living skills (DLSs), social participation and self-management across different environmental settings. Assistive technologies (ATs) is a broad term encompassing devices and services designed to support individuals with disabilities, and if used in a self-controlled manner, they may contribute inclusion in all domains of participation. This comprehensive literature review aims to critically assess and unify existing research that investigates the use of assistive technology within the practical domain for individuals with ASD and/or ID. The 18 relevant studies included in this review highlighted the benefits of AT for social participation and independence in daily activities of individuals with ASD and/or ID. Professionals working with this target group should be knowledgeable of the speedy progress of AT products and the potential of persons with ASD and/or ID to use mainstream devices to meet their individual needs. This awareness provides an opportunity to advocate for the universal benefits of AT for everyone. Technologies such as virtual reality, mobile applications and interactive software have been shown to improve DLSs, communication and social interaction. These tools offer engaging, user-friendly platforms that address the specific needs of these individuals, enhancing their learning and independence.

Prosjektet «video for alle» var et ettårig innovasjonsprosjekt som skulle se på eksisterende barrierer for økt bruk av videotjenester i Helsevesenet og komme med forslag til mer inkluderende løsninger. Utviklingen innenfor området går fort, spesielt siden pandemien, og målet med prosjektet var å «ta pulsen» på dagens tilstand og peke på områder som trenger forbedring.

Selv om det er økende oppmerksomhet om mulighetene som ligger i et mer inkluderende reiseliv, er det gjort svært lite forskning på metodikk for å inkludere personer med funksjonsnedsettelser i utviklingen av et inkluderende reiselivstilbud. Samskaping handler om å involvere kundene og andre interessenter i verdi-skapnings¬prosessen. Ved å involvere kunder med nedsatt funksjonsevne kan bedriftene tilegne seg dybdekunnskap om deres ønsker og behov, mens kunden kan få mer kunnskap om bedriftenes muligheter og ressurser. Denne kunnskapen kan benyttes i utviklingen av bedre kundeopplevelser, noe som igjen kan bidra til økt verdi for alle parter. Noe av bakgrunnen for samskaping som tilnærming er erkjennelsen av at innovative ideer ofte oppstår i skjæringsfeltet mellom ulike sektorer, miljøer og bransjer. Personas og kundereiser er metoder som er godt egnet for å øke kompetanse og kunnskap om ulike målgruppers utfordringer, behov og hvordan best tilrettelegge. Dette er også metoder som kan være egnet for samskaping mellom ulike sektorer og miljøer. På bakgrunn av relatert forskning, har forprosjektet foreslått, planlagt og prøvd ut en inkluderende personas og kundereisemetodikk. Vi har deretter samlet inn synspunkter og erfaringer fra deltakerne om hvordan metodikken fungerte. Alt materialet som er utviklet i forbindelse med gjennomføring av en inkluderende personas og kundereiseworkshop, som invitasjon, program, workshopguide, og evalueringsskjemaer er lagt ved rapporten som vedlegg. Dette materialet kan brukes som et utgangspunkt for å gjøre det enklere for virksomheter som ønsker å gjennomføre lignende workshops på egenhånd. Forskerne har bidratt til å systematisere og dokumentere kunnskapen og erfaringene fra prosjektet. Til sist har vi pekt på behov for videre arbeid. Alt dette er dokumentert i denne forprosjektrapporten.

Eldre personer med nedsatt syn opplever mer ensomhet enn andre og er mindre digitale. Det å være en del av informasjonssamfunnet gjennom å ha tilgang til og å kunne bruke digitale verktøy har betydning for den enkeltes mulighet for deltakelse i samfunnet. Det gir tilgang til viktig informasjon og muligheter for å benytte digitale tjenester. Det kan gi muligheter til å vedlikeholde eller styrke sosialt nettverk. Man blir bedre rustet til å ta i bruk helse- og velferdsteknologi. Digital kompetanse er viktig for å kunne få tilgang til oppdatert helseinformasjon, noe vi har sett er viktig i en pandemisituasjon, men som også er en forutsetning for å opparbeide helsekompetanse. Tilgang til informasjon er en forutsetning for ytringsfriheten og for å kunne ta del i den offentlige og politisk samtalen på lik linje med andre. Det å ha tilgang til og å kunne bruke smartteknologi åpner for egenmestring og mulighet for å leve frie og selvstendige liv. iStøtet-prosjektene fra 2019-2022 har pekt på at opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter er nødvendig for å forhindre digitalt utenforskap. Et viktig tiltak for å styrke inkludering av eldre personer med nedsatt syn vil derfor være å sikre tilgang til undervisning i grunnleggende digitale ferdigheter. Undervisningen bør starte som en-til-en undervisning og være gratis. Det er viktig med oppfølging i etterkant av opplæring, både for å friske opp kunnskap og for å identifisere årsaker til digitale barrierer. Digitale barrierer kan oppstå på grunn av oppdateringer og mangelfull universell utforming. Prosjektet har avdekket en rekke barrierer som hindrer personer med nedsatt syn i lære seg ny teknologi, spesielt å kunne bruke dagens smartteknologiske løsninger. Videre har prosjektene synliggjort tiltak som kan ytterligere styrke opplæringen.

I denne rapporten har vi analysert data fra Norges Blindeforbunds spørreundersøkelse om levekår for blinde og svaksynte personer i Norge i 2023, det såkalte Synslikestillingsbarometeret. Analysen er avgrenset til temaene digital kompetanse, arbeid, samt digitale produkter og tjenester. Når gjelder utfordringsbildet bekrefter Barometeret tidligere forskning i stor grad. Samtidig leverer det oppdaterte tall som gjenspeiler status i samfunnet i dag. Viktige nye innsikter er disse: (1) Flere enn 1 av 3 føler seg begrenset i bevegelsesfriheten på grunn av utfordringer med digitale rute- og billettsystemer. (2) Nesten 2 av 3 har vansker med å følge opp barnas barnehage- eller skolegang på grunn av utfordringer med lære- og kommunikasjonsplattformer. (3) Rundt 1 av 5 har ikke IKT-utstyret de trenger i det daglige. Mange av problemstillingene og utfordringene rundt digital kompetanse, IKT-hjelpemidler og manglende universell utforming er dokumentert gjennom mange år. Den enkeltes digitale kompetanse står sentralt for å kunne hanskes med tekniske utfordringer, både i arbeidslivet og utenom, så alle tiltak for å øke den enkeltes kompetanse i form av bedre og tidligere opplæring bør derfor ha høy prioritet. Like viktig er det å fortsette arbeidet for mer teknisk tilgjengelige løsninger, bedre tilgang på teknisk støtte og heving av støttefunksjonenes kompetanse på IKT-hjelpemidler. Et lovpålagt krav om universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet forventes til å ha en betydelig positiv effekt for arbeidsdeltakelsen til synshemmede, personer med nedsatt funksjonsevne generelt og enhver arbeidstaker. Det er fortsatt behov for mer kunnskap om effektene av universell utforming i IT- og IKT-systemer, både i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Studiene som kan påvise en sammenheng mellom teknologiske barrierer og mangel på universell utforming bør bli bedre kjent blant offentlige utvalg og myndigheter. Det bør også arbeides med hvordan man kan øke kompetanse på universell utforming blant utviklere, innkjøpere, ledere og aktører som tildeler midler til forskning, utvikling og innovasjon. Det er vanskelig å si noe sikkert om situasjonen på de enkelte områdene har endret seg ettersom tidligere studier har ulike utvalg og formuleringer. Inntrykket er at situasjonen på de tre hovedområdene for vår rapport ikke ser ut til å ha bedret seg nevneverdig det siste tiåret. Ved å gjenta barometer-undersøkelsen regelmessig vil man kunne følge utviklingen på en mye bedre måte. I analysen har vi videre identifisert enkelte begrensninger av Synslikestillingsbarometeret og kommet med forbedringsforslag.

Videokonsultasjoner kan være et nyttig verktøy for innbyggere som har lang reisevei til aktuell behandler og som av ulike grunner føler at reise til behandler er belastende. Innbyggere kan nå få tilgang til helsetjenester via videokonferanse helt hjem i en helt annen skala enn tidligere. Dette er i tråd med nasjonal satsning på digital hjemmeoppfølging og målsetting om 15 % telefon- og videokonsultasjoner i 2021. Videokonsultasjoner har hatt en enorm utvikling under pandemien. Alle helseforetakene har på rekordtid utviklet en rekke helsetjenester via video. Imidlertid strever rundt 10-30 % av befolkningen i Norge med digitale løsninger. Blant mennesker med funksjonsnedsettelser strever rundt 50-70 % med digitale løsninger i hverdagslivet. Sunnaas Sykehus HF har sammen med samarbeidspartnere utviklet en veiviser for mer inkluderende videokonsultasjoner. Videokonsultasjon er den mest brukte digitale kanalen for pasientkontakt. Ønsket i prosjektet var å finne svar på hvordan tilbudet kan gjøres enklere også for dem som i dag sliter med å bruke disse tjenestene. Under arrangementet var det en presentasjon av resultater fra prosjektet etterfulgt av en paneldebatt.

The aim of this study was to detect drivers and barriers for use of assistive technology (AT) among children with au- tism spectrum disorder and/or intellectual disabilities. An online workshop with researchers and two parents produced the material. The main drivers for using AT are knowledge about its existence, its inherent possibilities, access and funding. Barriers are related to lack of information, accessibility, knowledge in schools, funding, poor user interface, and poor retail and maintenance service. The workshop co-created an online form which subsequently will be sent to other parents to address these issues further. The study highlights perspectives and aspects that are important to par- ents and encourages researchers and AT-designers to systematically include end-users in design and implementation.

This work investigates how co-creation workshops, in which user journeys and personas are developed jointly with workshop participants, can be made as inclusive as possible for a wide range of participants and thus personas and journeys. The discussion is based on five recent research projects with 28 workshops in total and more than 78 participants, resulting in 31 user journeys and 25 personas. The lessons learned have been summarized as best-practice recommendations for the implementation of inclusive persona work and journey mapping. It is shown that both physical and virtual journey mapping workshops may result in a great diversity of personas and variety of journeys, provided that the participants are highly diverse, that universally designed tools and aids are used, and that inclusive techniques and protocols are followed.

I denne studien har vi samlet erfaringer som fem personer med synsnedsettelse (svaksynte og blinde) har gjort som arbeidssøkere og senere arbeidstakere. I tillegg er representanter fra deres arbeidsgivere intervjuet. Målet med undersøkelsen var å undersøke i hvilken grad teknologi skaper muligheter og/eller barrierer for personer med nedsatt syn. Selv om fokuset vårt har først og fremst vært på teknologi, belyser vi også relaterte tema som opplæring, støtteordninger, holdninger og arbeidsgiversiden. Samtalene med informantene viser at informasjons- og kommunikasjonsteknologi er ganske essensielt for deltagelse i dagens arbeidsliv, og teknologien kan også gjøre også arbeidshverdagen lettere. Samtidig bringer den med seg ulike tekniske utfordrin-ger. Dette skyldes delvis at tekniske systemer som fag- og kontorsystemer ikke er universelt utformet, delvis at løsningene ikke er testet godt nok med tekniske hjelpemid-ler, og delvis at hjelpemidlene ikke fungerer bra nok. Studien styrker funnene fra vår tidligere forskning (Fuglerud et al. 2021). Problemstillin-ger rundt opplæringen som ofte ikke er universelt utformet og at IT-avdelinger i mange tilfeller har for liten kompetanse på tekniske hjelpemidler gjentas derfor ikke her. I tillegg til tidligere funn, har studien kommet frem til en rekke nye innsikter og gir anbefalinger basert på disse lenger nede. Det grunnleggende budskapet er at det dessverre er et stykke frem til et arbeidsmarked med like muligheter for alle, men det finnes en rekke punkter som kan og bør endres for å forbedre kårene til arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Anbefalingene er rettet mot virksomhetene, etatene og myndighetene. Vi anser det viktigste kravet å være at universell utforming av IKT og digital inkludering bør gjelde arbeidslivet.

Presentasjon av resultater fra toårig prosjekt med tilskudd fra BUFDIR: Tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelser 2020

In this study, we have acquired the experiences of five individuals with visual impairments as job seekers and employees. Our focus has been on technology, but we have also shed light upon topics such as training, technical support, aid schemes, attitudes, and the employer-employee relationship. The interviews with our informants show that being able to use ICT is vital for participation in the workforce. At the same time, technologies introduce a number of technical and related challenges. One of the most important measures to remedy these challenges and achieve a higher degree of digital inclusion in the working life, would be to amend the Norwegian legislation, such that it no longer exempts the labor market from the requirement on universal design of ICT.

Posteren viste et kort sammendrag av fire norske forskningsprosjekter som har som formål å hjelpe innbyggere med ulike behov. Følgende prosjekter ble presentert: - Digitalization of the Norwegian assistive technology system  - ROSA - Robot-supported Education for children with autism spectrum disorder - SMILE- The Smart Inclusive Living Environment - I Hear You2 – Inclusive Hearing Service for Children in School

This study presents new insights regarding users’ experiences with the Norwegian Labour and Welfare Administration’s (NAV) online services, as well as a number of recommendations for giving feedback to public websites. The answers to an online survey among NAV’s users with impairments and chronic conditions show that a great share of users struggles with a series of challenges, and the majority of users needs help. The most often mentioned causes are matters that are difficult to find or difficult to understand, and that services are experienced as cumbersome and time consuming. Often, it is not straightforward to get assistance either. Accessibility deficits account for a significant share of culprits. Despite these difficulties, however, only a minority actually reports back to the service provider. Here, the most important explanation is that feedback mechanisms are often hard to find, and many users believe that reporting issues is of no use. The answers show further that users have clear expectations towards how online public services should be, and how they should not be. From a user perspective, a feedback mechanism is obviously viewed as an integral part of an online service. The list of things to avoid is most crucial in order to avoid negative feelings at the user's side, and to avoid landmarking negative experiences. Hopefully, this study is a tiny contribution to better feedback mechanisms and more inclusive online public services in the future, that is, with a higher degree of experienced usefulness, usability and accessibility, and which therefore is used much more often.

In the research and innovation project "Accessible Feedback", research foundation Norsk Regnesentral together with consulting company Tingtun AS have investigated how a feedback function for websites can be designed in the most appropriate way for different user groups. A survey of the users' experiences with the services on nav.no and the development of personas and user journeys have also been part of the project. The work was carried out from 2020 to 2022 and was supported by NAV research and development (R&D). Participating civil-society organizations were these: Unge funksjonshemmede, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Kreftforeningen, Norges Blindeforbund and Seniornett. Background for the project was the introduction of the EU's new web directive (Web Accessibility Directive, or WAD) into Norwegian law. The law is in effect from 2022 with an additional year of implementation time. From February 2023. Among other things, the Directive requires a function on public websites for users to be able to report deficiencies in accessibility and barriers, and to make it possible to request information in accessible formats. NAV's digital services at nav.no were used as a case.

Dette dokumentet beskriver forskningsmetodene Norsk Regnesentral bruker når brukere er involvert i forskningen. Metodene som er dokumentert er blant annet: - Hvordan transkribere samtaler (automatisk og manuelt) - Erkjentlighetsgaver til deltakere i prosjektaktiviteter og testbrukere - Verktøy for tematiske analyser og andre oppgaver - Taushetserklæring for involvering av sommerstudenter eller andre midlertidige prosjektdeltagere Dokumentet er ment som et øyeblikksbilde og bør oppdateres over tid.

Objective Globally, the number of digital health solutions is increasing, but they are not always designed with access and utilisation for people with impairments in mind. Development efforts have often not included the voice and requirements of people with impairments, who make up 15% of the world’s population, despite the fact that this can help ensure broad access and utilisation. Little attention to and limited inclusion of people with impairments in the development of digital health solutions results in continued and reinforced inequalities in health services provision for people with impairments. This review investigates the needs and barriers of people with impairments related to use of digital health solutions and strategies to foster user participation, access and utilisation of digital health solutions. Methods This scoping review, based on the Joanna Briggs Institute Manual, had five phases: 1) identification of aim and research questions, 2) literature search in five databases (April/May 2020), 3) literature screening based on predetermined inclusion and exclusion criteria, 4) data extraction, and (5) reporting results. Results The literature search resulted in 5968 sources, of which 25 met our inclusion criteria. People with impairments appreciate digital health solutions that are designed to meet their specific impairment-related challenges. The reported needs and barriers related to technological design varied depending on the individuals’ challenges. The literature reported different types of participatory co-design strategies to foster access and utilisation of digital health solutions. Conclusion This scoping review support needs for increased awareness among developers to design solutions that meet people’s needs, contexts and states of health. By applying universal design as a strategy and including people with different types of impairments, starting in the idea creation phase of digital health solutions and throughout the development, developers can design solutions with better accessibility. Digital health solutions that are accessible and usable have a tremendous opportunity to foster health equity and achieve health promotion, prevention and self-care. This in turn can contribute to closing the gap between different population groups, reduce disparities and get the most from available healthcare services.

Buyers of residential real estate frequently experience dissatisfaction with the property they have purchased. Recent findings suggest that insufficient knowledge about the property is a key trigger to ensuing disappointment and claims for compensation. Further, a good technical condition report reduces the probability of dissatisfaction and insurance claims. For the purpose of designing services for improving technical condition information and its flow, we elicited stakeholder perceptions on the suitability of residential real estate technical condition reports. Specifically, we conducted multiple surveys which we content analyzed and used as the basis for a conceptual model of information products and dependencies needed to deliver better information to stakeholders in a real estate transaction process. The conceptual model, in turn, forms the basis for specific service design in future work.